Ved å anvende Covid-19 relevante eksempler primært fra dansk rett, knyttet til kjønn, rasialisering og fattigdom, er formålet med artikkelen å belyse og ekstrapolere på hvilken måte problemer og løsninger under pandemien risikerer å reprodusere ulikhet i nordiske velferdssamfunn. Ulikhetene kan omhandle anerkjennelse, som for eksempel stereotypisering, stigmatisering, uforholdsmessig sosial kontroll og overvåkning, samt redistribusjon, i form av for eksempel inntekt og eiendom. Rettslige strukturer og argumenter kan bidra til å lukke individer i et nett av fattigdomsproblemer. Artikkelen argumenterer derfor for at det bør være en rettslig bevissthet om den sosioøkonomiske, interseksjonelle karakteren av det diskriminerende fenomenet på spill, for bryte de diskriminerende syklusene og bekjempe fattigdom. Dette kan i sin tur adresseres som velkjente spørsmål innenfor likestilling- og diskrimineringsrett. Artikkelen fokuserer på å skape bevissthet om utvalgte covid-19 relevantenterseksjonelle mekanismer knyttet til formodningsklassifikasjonene i diskrimineringsretten ’kjønn’ og ’etnisitet’ (etablering av diskrimineringsformodning) og stille relevante spørsmål for videre diskrimineringsrettslig forskning i en nordisk kontekst.